Livet om bord på en ubåt

Livet om bord på en ubåt

«KNM Uthaug» ligger til kai i Oslo i forbindelse med Sjøforsvarets 200 års jubileum. Vi avla ubåten et besøk, og presenterer her en stor bildeserie.

Det er torsdag formiddag, og en rekke militærfartøy ligger til kai i hovedstaden. På Vippetangen er både kystvaktfartøy, MTB’er, og minefartøy enkelt å observere for det blotte øye. De er samlet i forbindelse med Sjøforsvarets 200 års jubileum som skal markeres på lørdag. Et av fartøyene er det derimot ikke like enkelt å få øye på. Bare utsiktstårnet er synlig på «KNM Uthaug», der hun ligger rett nedenfor kaikanten.

Livet om bord på en ubåt

Bildet til venstre: Kapteinløytnant Barøy for anledningen sivilt antrukket

Skipssjef og kapteinløytnant Dag Martin Barøy (35) tar i mot oss, og viser vei mot inngangen i ubåten – et trangt rør med en stige som går dypt ned i båten. Der nede er det alt annet en rikelig med plass.

-Her er mange hensyn som må tas. Det skal være minst mulig gjenstander ombord, og det skal veie minst mulig, sier skipssjefen, før han viser oss sovelugarene, eller «bikkene» som det heter på marinespråket. Det er ikke engang sengeplasser nok til de 26 om bord.

Livet om bord på en ubåt

Bildet til venstre: Inngangen til ubåten er alt annet enn stor

-Vi har 20 køyer. Så må de seks yngste i besetningen rullere på hvem som sover og hvem som er på vakt, sier han. Det er også svært begrenset hva mannskapet får ta med seg av personlige eiendeler om bord. Hver mann disponerer et skap til dette formål, som knapt er større enn en vanlig skrivebordsskuff.

Dyktige og smidige på små flater

Vi står i det trange oppholdsrommet som består av et par bord, små sittesofaer og en TV. Korridorene innover i båten har plass til én person i bredden, og man må hele tiden passe hodet sitt for rør, hendler og dyser oppunder det lave taket. Plutselig må vi gjøre rom for et par skipsoffiserer som passerer oss.

-Vi blir veldig dyktige på å klare oss på trange flater. Vi tar stort hensyn til hverandre, og alt går svært smidig og effektivt unna selv om plassen er liten, sier Barøy, og viser oss et konkret eksempel, nemlig ubåtens bysse.

Livet om bord på en ubåt

Bildet til venstre: Kokken må klare seg med liten plass på byssa

Skipskokken lager her frokost, lunsj og middag for hele besetningen på en imponerende liten plass.

-Han disker opp med de utroligste delikatesser fra dette lille kjøkkenet. Kokken har også noen andre oppgaver om bord, blant annet underholdning. Vi har jo ikke akkurat en egen velferdsavdeling her, smiler skipssjefen.

Dusj en gang i uka

Videre viser han oss toalettet, som får et flytoalett til å virke romslig og komfortabelt i forhold.

Livet om bord på en ubåt

Bildet til venstre: Dusjen er primitiv, og benyttes en gang i uka

-Og her har vi dusjen. Denne bruker vi en gang i uka når vi er på havet, forteller Barøy. Ferskvann er nemlig luksusvare på en ubåt.

Vi kommer forbi kapteinslugaren. Skipets desidert mest luksuriøse sovelugar, men likevel ikke plass til stort sett mer enn køya og et lite skrivebord.

Livet om bord på en ubåt

Kapteinløytnant Barøy blir litt streng i tonen, og gir klar beskjed;

-Kamera og telefoner legges igjen her. Nå skal vi bevege oss inn i skipets hjerte - operasjonssentralen.

Vi går gjennom et par trange sluser med runde, tykke jerndører. Disse låses under tokt, og skal tåle ekstremt trykk dersom båten skulle bli angrepet og ta inn vann.

Bildet til venstre: På denne "bikka" sover mannskapet

Operasjonssentralen

Inne i operasjonssentralen finner vi hele vegger spekket med kontrollpanel med knapper, skjermer, trykkmålere og instrumenter, og flere arbeidsstoler.

I hjørnet ser vi skipets navigasjonssentral hvor alt det tekniske styres fra, og hvor båten manøvreres.

På en av plassene er det kontrollpanel og instrumenter for våpensystemene. Vi ser også noe som de aller fleste vet hva er, nemlig periskopet der man kan kikke ut. Maskiningeniørene har eget kontrollpanel for skipets kraftige motorer. Og overalt er det rør, dyser, ventiler og brytere. Ikke merkelig at det er totalt fotoforbud her inne.

Livet om bord på en ubåt

Bildet til venstre: Kapteinslugaren

Tøft psykisk

-Tjenesten om bord krever mye psykisk. Vi er under vann mesteparten av tida, og kan være på dypet i opp mot 4-5 uker i strekk uten å komme opp til overflaten. Vi sørger for at lyset om bord i båten følger vanlig dagslys, slik at vi ikke blir døgnville om bord, forklarer Barøy engasjert.

Klaustrofobi er noe som passer svært dårlig for en som tjenestegjør i en ubåt, noe evakueringsøvelsen kan understreke.

Livet om bord på en ubåt

Bildet til venstre: Overalt er det trange ganger spekket med rør, tanker, ventiler og dyser

-Vi går helt ned til 200 meters dyp med denne båten. Dersom noe oppstår, og vi må evakuere, tar vi på oss spesielle overlevelsesdrakter, og kryper inn i utslusingsrør. De tunge dørene lukkes, rørene fylles med vann, trykket utlignes, og man blir så sugd ut av båten, for så å drive oppover mot overflaten. Dette er en drill alle må gjennom med jevne mellomrom.

Det stilles store krav til helse, og en gang i året må alle om bord gjennom omfattende helsesjekk. Har man for eksempel antydning til astma er det ikke mulig å tjenestegjøre på ubåt. Det er også mentalt krevende å være om bord uten vanlig dagslys i ukesvis, og med en spesiell luft. Det er også begrenset hvor mye man får beveget kroppen sin fysisk ombord.

-Vi har hatt på oss skrittellere, og målt at vi på en vanlig arbeidsdag går 300 skritt. Vanligvis skal jo et menneske helst gå 10 000 skritt daglig. Når vi ikke hviler, sitter vi jo stort sett konsentrert på plassene våre, sier Barøy.

Livet om bord på en ubåt

Bildet til venstre: En av sluseutgangene

Når ubåten er ute og seiler går den stort sett alltid under vannoverflaten. Det er kun noen ganger den seiler oppå vannet. Da kan det stå et par mann i utsiktstårnet.

-Når vi er under vann bruker vi periskopet for å få med oss hva som skjer på overflaten. Hvis et fly leter etter oss, og får øye på oss mens vi er på overflaten, kan vi meget raskt dykke den 1200 tonn tunge ubåten ned i dypet, sier ubåtsjefen.

Livet om bord på en ubåt
Bildet over: Toalettet
Bildet under: Med periskopet kan man se på overflaten mens ubåten er under vann
Livet om bord på en ubåt

Livet om bord på en ubåt
Bildet over: I de trange gangene er det aldri langt til nærmeste dykkermaske og redningsutstyr (i oransje innpakning)

Livet om bord på en ubåt
Bildet over: Skipet har lange korridorer, og er lengre og større enn det virker fra utsiden.

Tekst og foto: Christian Ruscetta